Økning av felleskostnader i 2027: årsaker, regler og varsel

Felleskostnadene øker oftest fordi renter på fellesgjeld, kommunale gebyrer og forsikringspremier stiger raskere enn resten av budsjettet. Før styret sender varsel om økning av felleskostnader fra 1. januar 2027, bør dere dele økningen i det dere ikke kan påvirke og det dere kan, hente nye tilbud på de største avtalene, og begrunne hver post i varselet.

Loven krever ingen bestemt varslingsfrist, men mange vedtekter sier én måned. Styret i et borettslag fastsetter beløpet selv. I et sameie kan både årsmøtet og styret gjøre det.

Kort svar

Hva som driver økningen i 2027

Renter. Norges Bank økte styringsrenten fra 4,0 til 4,25 prosent i mai 2026, etter to kutt i 2025. Renten er fortsatt langt over nullrenten fra mai 2020 til september 2021. Norges Bank har rentemøter 24. september, 5. november og 17. desember 2026, så sjekk dagens rente rett før budsjettet vedtas.

Kilde: Norges Bank. Siste observasjon 22. september 2026.

Hvor mye renten betyr, avhenger av gjelden. I Felleskostsjekks gjennomgang av 9 057 borettslag brukte et typisk borettslag (medianen) 21 prosent av kostnadene på renter i 2025. Blant borettslag med gjeld på mer enn 20 års inntekter var medianen 53 prosent. Tallene og metoden står i guiden er felleskostnadene for høye?

Kommunale gebyrer. Summen av årsgebyrene for vann, avløp, avfall og feiing for en standardbolig steg fra 10 202 kroner i 2016 til 18 029 kroner i 2026, ifølge SSB. Det er en økning på 77 prosent på ti år.

Kilde: SSB, tabell 12842. Hele landet, kroner ekskl. mva.

Økningen ser ut til å fortsette. Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt prognosene til 84 kommuner for Huseierne: vann- og avløpsgebyrene vil i snitt øke med til sammen 24 prosent i perioden 2026–2029 (Huseierne).

Forsikring. Forsikringsprisene i konsumprisindeksen var 15,4 prosent høyere i august 2026 enn ett år før, etter 16,6 prosent i januar (SSB, tabell 14700). Tallet gjelder forsikringer husholdninger kjøper, ikke bygningsforsikringen til et boligselskap. OBOS skriver at kommunale avgifter, forsikring og energi ofte øker mer enn den generelle prisveksten (OBOS). Det sikre tallet er fornyelsen dere får.

Strøm. Boligselskaper kan bestille Norgespris for felles forbruk, som strøm til fellesarealer, heis og vaskekjeller. Prisen er 40 øre per kilowattime eksklusive merverdiavgift ut 2026, og Norgespris må bestilles på nytt for 2027 (regjeringen). Prisen for 2027 fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet. Bestillingen åpner etter at Stortinget har vedtatt budsjettet, og bestiller dere de første 14 dagene i januar 2027, gjelder prisen fra 1. januar (regjeringen, 17. september 2026).

Prisvekst ellers. Konsumprisindeksen steg 3,3 prosent fra august 2025 til august 2026 (SSB). Mange serviceavtaler justeres etter indeksen.

Hvem bestemmer, og hvor langt varsel?

Mange borettslag har en vedtektsbestemmelse om at felleskostnadene kan endres med én måneds skriftlig varsel, for eksempel Skogen III borettslag. OBOS skriver at det ikke er noe lovkrav om varsling, og at det i praksis er styret som bestemmer de månedlige innbetalingene (OBOS). Endringen bør vedtas på et styremøte (OBOS).

Har årsmøtet i et sameie fastsatt akontobeløpet, bør styret lese vedtektene og vedtaket før det endrer beløpet. I et sameie kan akontobeløpet bare dekke sparing til vedlikehold hvis årsmøtet har vedtatt en slik avsetning (eierseksjonsloven § 29 tredje ledd). Bruker dere forretningsfører, har den gjerne en egen frist før 1. januar. OBOS oppgir for eksempel 7. november (OBOS).

Slik holder dere økningen nede før varselet

1. Sammenlign budsjettet post for post med i år. Skriv opp hvor mye hver post øker i kroner og prosent.
2. Skill det dere ikke kan påvirke fra resten. Renter og kommunale gebyrer er som regel gitt. Forsikring, forretningsfører, TV og bredbånd, renhold og strømavtale kan dere gjøre noe med.
3. Hent tilbud på de største avtalene som kan endres før nyttår. Bruk rekkefølgen i guiden om å redusere felleskostnader.
4. Sjekk lånet. Når går rentebindingen ut, og er det avdragsfrihet som snart slutter? NBBL skriver at det kan lønne seg å forhandle jevnlig med banken om rentevilkårene (NBBL). Nytt lån med pant foran innskuddene krever samtykke fra generalforsamlingen med minst to tredjedels flertall (borettslagsloven § 8-9 nr. 4).
5. Sett Norgespris i kalenderen. Vil dere beholde Norgespris for felles forbruk i 2027, må dere bestille på nytt når bestillingen åpner, senest 14. januar 2027 for at prisen skal gjelde fra 1. januar.
6. Vurder jevne økninger. Forretningsføreren Bate anbefaler å øke litt hvert år for å unngå et stort engangshopp (Bate).

Å holde tallet nede ved å kutte i avsetningen til vedlikehold flytter bare kostnaden til et senere år.

Slik skriver dere varselet

Et godt varsel viser hva økningen består av. Unikring borettslag begrunnet sin økning fra 1. januar 2026 post for post: prisvekst, kommunale avgifter, forsikring og forretningsførerhonorar (Unikring). Det gjør det lettere for beboerne å forstå hvorfor beløpet endres.

Mal dere kan tilpasse (tallene i hakeparentes er eksempler):

Varsel om nye felleskostnader fra 1. januar 2027

Styret har vedtatt budsjettet for 2027. Felleskostnadene øker med [6] prosent fra 1. januar. Økningen skyldes i hovedsak:

• kommunale gebyrer, som øker med [5] prosent
• renter på fellesgjelden, beregnet med dagens rente på [x] prosent
• bygningsforsikringen, som øker med [8] prosent etter tilbud fra [tre] selskaper

Styret har reforhandlet [renholdsavtalen] og holdt avsetningen til vedlikehold uendret. Ny felleskostnad for din bolig er [4 850] kroner i måneden. Har du fast betalingsoppdrag i nettbanken, må du endre beløpet selv. Spørsmål kan sendes til styret på [e-post].

[Sted og dato], styret i [navn på boligselskapet]

Send varselet skriftlig, innen fristen i vedtektene, og legg budsjettet ved eller gjør det tilgjengelig.

Slik passer Felleskostsjekk

Før varselet sendes, er det nyttig å vite om noen av de faste avtalene er dyrere enn de trenger å være. Dere kan be om en rapport fra Felleskostsjekk. Den ser på kjente kostnadsområder som forsikring, regnskap, revisjon, alarm og andre faste avtaler, og peker på hvilke det kan være verdt å se nærmere på før budsjettet vedtas.

Rapporten senker ikke årets økning alene. En lavere pris får dere først når dere har et nytt tilbud og kan si opp eller reforhandle avtalen. Registreringen er uforpliktende.

Når Felleskostsjekk ikke passer

• Økningen skyldes renter. Da er långiveren og forretningsføreren riktige å snakke med om rentebinding og nedbetaling.
• Økningen skyldes kommunale gebyrer. De kan ikke forhandles. Ta kontakt med kommunen hvis dere mener grunnlaget er feil.
• Det er uenighet om lovligheten av økningen. Spør en advokat eller Huseierne.
• Varselet må ut i morgen. En vurdering av avtalene tar tid. Send varselet innen fristen, og bruk gjennomgangen til neste budsjett.

Sjekkliste før varselet sendes

• Budsjettet er sammenlignet med i år, post for post.
• Rentene er budsjettert med dagens rente og en margin.
• Kommunale gebyrer for 2027 er budsjettert etter kommunens forslag til gebyrsatser, eller med margin hvis forslaget ikke er klart.
• Det er hentet tilbud på forsikringen og de største driftsavtalene.
• Strømmen er budsjettert med en forsiktig pris, og ny bestilling av Norgespris står i kalenderen hvis dere bruker ordningen.
• Avsetningen til vedlikehold er ikke kuttet.
• Fristen i vedtektene og hos forretningsføreren står i kalenderen.
• Varselet forklarer økningen post for post.

Vanlige spørsmål

Kan styret øke felleskostnadene uten generalforsamlingen?

I et borettslag, ja. Loven sier at styret fastsetter hvor mye hver andelseier skal betale hver måned. I et sameie kan akontobeløpet fastsettes av årsmøtet eller styret. Sjekk vedtektene og tidligere vedtak før dere endrer beløpet.

Hvor langt varsel må beboerne få?

Borettslagsloven og eierseksjonsloven har ingen bestemt frist, så en eventuell frist står i vedtektene. Sier vedtektene ingenting, skriver NBBL at beløpet kan endres med én måneds varsel fordi felleskostnadene betales månedlig. For en endring fra 1. januar bør varselet da være fremme før 1. desember.

Hvor mye øker felleskostnadene i 2027?

Det finnes ikke ett tall. Økningen avhenger av gjelden, rentebindingen, kommunen og avtalene til hvert boligselskap. Kommunale gebyrer steg 5,4 prosent fra 2025 til 2026, og konsumprisene 3,3 prosent det siste året, men det sier bare noe om retningen.

Kan jeg nekte å betale økningen?

Som hovedregel nei. Et beløp som er fastsatt og varslet etter loven og vedtektene, må betales også mens du er uenig. Borettslaget har panterett i andelen for ubetalte felleskostnader (borettslagsloven § 5-20), og i et sameie har de andre seksjonseierne tilsvarende panterett i seksjonen (eierseksjonsloven § 31). Mener du at økningen ikke er varslet etter vedtektene, eller at den endrer fordelingen mellom boligene, ta det opp skriftlig med styret. Blir dere ikke enige, spør en advokat eller Huseierne.

Er det bedre å øke litt hvert år?

Ofte ja. Små, jevne justeringer er lettere for beboerne å planlegge for enn et stort hopp etter flere år uten endring.

Kilder

• Norges Bank: styringsrenten og rentedata via Norges Banks API, hentet 23. september 2026.
• SSB: kommunale gebyrer knyttet til bolig, tabell 12842, publisert 15. juni 2026.
• SSB: konsumprisindeks etter vare- og tjenestegruppe, tabell 14700, august 2026.
• SSB: Prisveksten tiltok i august, 10. september 2026.
• Huseierne: Vann- og avløpsgebyrene fortsetter å øke kraftig, 13. mars 2026.
• Regjeringen: spørsmål og svar om Norgespris og 3,9 milliarder kroner spart med Norgespris i andre kvartal 2026, 17. september 2026.
• Lovdata: borettslagsloven, §§ 5-19, 5-20 og 8-9, og eierseksjonsloven, §§ 29 og 31, lest 23. september 2026.
• OBOS: Felleskostnader under lupen og budsjett for borettslag og sameier.
• NBBL: Hvorfor øker felleskostnadene?, 23. februar 2023.
• Bate: Derfor er det viktig å øke felleskostnadene, 22. oktober 2024.
• Unikring borettslag: varsel om økte felleskostnader fra 1. januar 2026.
• Felleskostsjekks analyse av 9 057 årsregnskap for 2025 fra Regnskapsregisteret, se metoden.